Ny styreleder valgt på årsmøtet
Årets årsmøte er gjennomført med godt oppmøte både på fagsamlingen om frivillighet og på det ordinære årsmøtet. Etter åtte år med Harald Skarsaune fra KUFO som styreleder, ble Kay Morten Aarskog valgt som ny styreleder.
Harald Skarsaune løftet frem i sin tale til årsmøtet, at han har satt pris på det mangfoldige i K-stud og at dette er et sted han møter mange han ikke har treffpunkter med i andre sammenhenger. «Her legger vi vekt på det som samler oss ikke det som skiller oss», sa han. Han takket staben og spesielt daglig leder for gode saksdokumenter og kreativt og godt arbeid i organisasjonen.
«Som pedagog er jeg opptatt av at K-stud skal fortsette å styrke medlemmenes læringsarenaer og inspirere til nyskaping. Jesus sa i misjonsbefalingen at vi skal «lære de å holde alt jeg har befalt dere», og gjennom 2000 år har læringsbegrepet stått sentralt i kristen trosformidling og bidratt til viktig samfunnsutvikling. Jeg er takknemlig for tilliten som styreleder og gleder meg til å selv lære mer om hvordan k-stud kan samle og utruste bredden av kristne trossamfunn til livslang læring og felleskap - Kay Morten Aarskog»
Fagsamling - Frivillig virksomhet lokalt
Hvordan engasjerer frivillige til videre innsats etter pandemien og frivillighetens år?
Birgitte Brekke fra Frivillighet Norge snakket om effekt og engasjement i forbindelse med Frivillighetens år. Dette året ble en drahjelp for organisasjonene etter pandemien, og det var sånn sett perfekt timing for dette året. Det ble økning av frivillig engasjement fra 2021 til 2022 og det ble lettere å skaffe finansiering under Frivillighetens år. 86 % av kommunene deltok og man opplever Frivillighetens års som svært vellykket, fordi frivilligheten har fått flomlys på seg, og har fått mer oppmerksomhet blant politikere og i samfunnet generelt.
Audun Fladmoe, forsker institutt for samfunnsforskning, snakket om deltakelse i frivilligheten – trender før og etter pandemien, med hovedfokus på deltakelse blant ungdom. Han mener at tallene ikke er veldig dramatiske, og at det er små forskjeller fra før og etter pandemien. En liten gruppe (ildsjelene) frivillige gjør den største delen av innsatsen i det frivillige arbeidet, mens en større gruppe stiller opp en gang i blant. Enkelte organisasjoner sliter veldig pandemien, fordi ildsjelene har droppet ut, og slik sett mangler stabiliteten. Det er stor forskjell på aktivitetsnivå hos ungdom innenfor ulike sosiale lag. Fritidsklubbene er en viktig arena for de med dårlige råd. Når det gjelder rekruttering av frivillige, er det «Å bli spurt» den viktigste faktoren for å delta i frivillig innsats.
Pinsevennleder Øystein Gjerme var blitt spurt om å si noe om kirken og frivilligheten etter pandemien. Han løftet frem at Norge var et organisasjonssamfunn før vi var en egen nasjon, og dette er en veldig viktig faktori vårt samfunn, men at motivasjonen for å delta i frivillig organisasjons- og menighetsliv, har endret seg. Balansen mellom individualisme og fellesskap er et viktig tema – det har skjedd en endring i løpet av tiår. Gjerme la også vekt på at ildsjelene er helt avgjørende for å få til arbeid lokalt – noen må være villige til å gjøre jobben, og at ildsjelene må få tilstrekkelig støtte for å gjøre jobben.
Etter disse innlederne hadde vi en plenumssamtale dere flere tok ordet og kom med egne erfaringer.
