Hopp til innhold

Hvorfor og hvordan ha en studiegruppe?

Hvorfor starte en studiegruppe?

Først og fremst fordi det er en god læringsarena for troen og livet!

Styrken ved studiegruppa er at man sammen lærer noe nytt, deler erfaringer og hjelper hverandre til ny innsikt. Ikke minst er gruppa fellesskapsbyggende, og i vår sammenheng som oftest et åndelig fellesskap som virker trosstyrkende. I tillegg kan studiegruppa være et nyttig verktøy i arbeidet med å bygge og videreutvikle menigheten eller organisasjon, fremme frivillig arbeid og rekruttere mennesker til fellesskapet.

En studiegruppe kan være ei bibelgruppe, cellegrupper, livsnær gruppe, misjonsgruppe, nabogruppe, ledergruppe og andre smågrupper som tar opp ulike temaer.

Å studere et tema sammen med andre mennesker gir inspirasjon. Når flere går sammen om å nå et bestemt mål, blir vi motivert til å gjøre en ekstra innsats for å nå målet. Vi får mulighet til å utvikle nye sider ved oss selv, lære noe nytt og kanskje samfunnsnyttig, og få nye dimensjoner for troen og livet. Studiegruppa kan være en inspirerende arena for mange, og en mulighet for å bli kjent med nye mennesker.

Hvordan komme i gang med en studiegruppe?

Hva vil vi med studiegruppa?

Før man starter opp en studiegruppe bør man tenke gjennom hva man vil med studiet, hvor lenge det skal vare, hvilke læringsmål ønsker man og hvem skal det være for. Det bør også drøftes om det skal være en leder i gruppa og hvem dette eventuelt skal være. Noen velger å la gruppeledelsen gå på omgang. Vi anbefaler at dere velger en fast gruppeleder, ev. også en medleder.

Gruppestørrelse

Jo flere deltakere det er i en gruppe, jo flere forskjellige synspunkter, nyanser, erfaringer og kunnskaper kan komme fram under samtalen. Samtidig vil det i større grupper være noen som ikke har frimodighet til å delta aktivt i samtalen. Det er lettere å bli kjent med hverandre og oppnå en åpen og trygg atmosfære i en mindre gruppe enn i en stor. Blir gruppen for liten, kan det likevel være vanskelig å få i gang en konstruktiv samtale fordi det kommer fram færre synspunkter.

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 6-8 personer. Forskning på grupper gir noe ulikt svar: noen viser at 6 er et optimalt antall, andre sier 7.

 

Om arbeidet i gruppa

Miljøet og arbeidet i en studiegruppe er i stor grad avhengig av gruppedeltakerne. Det hjelper lite med gode studieopplegg og dyktige gruppeledere dersom deltakerne svikter.

Det er deltakernes handlinger, holdninger og innstilling som til syvende og sist bestemmer hvordan arbeidet og miljøet i gruppa skal bli.

Samtaleledelse

Starte samtalen

For å skape en atmosfære for deltakelse, der alle bidrar, er det viktig at alle i gruppen kjenner litt til hverandre. En studiesamtale krever noe av oss, fordi vi deler erfaringer og synspunkter, trekker konklusjoner og tar stilling til problemstillinger. Det kan være lettere å få i gang en konstruktiv og åpen studiesamtale når dere allerede har pratet sammen om andre ting. Det er viktig å få en felles forståelse av hva som kun hører til i denne gruppen, slik at alle føler seg trygge på at det de deler ikke spres videre. Det bidrar til mer åpenhet og en mer fruktbar samtale. Man kan gjerne be eller synge sammen før studiesamtalen starter. Da settes samværet i rett lys, og det åndelige fellesskapet sveiser deltakerne sammen.

For å øke forståelse og lette samarbeidet i gruppen, er det bra å tydeliggjøre og snakke om målet med aktiviteten og lytte til deltakernes forventninger. Dersom det er en aktivitet som varer over tid, kan gruppen med fordel diskutere og finne felles mål for hva man vil oppnå.

Hvis ingen tar ordet når du har stilt det første spørsmålet, kan du stille noen tilleggsspørsmål eller selv begynne å svare. Du kan også provosere fram engasjementet ved å sette saken på spissen eller gi et ensidig bilde av emnet.

 

Å lede en studiesamtale

Som samtaleleder har du ansvar for at det holdes liv i samtalen og at den fungerer tilfredsstillende. Det må gå en rød tråd gjennom samtalen, slik at gruppen ledes mot de målene dere har satt dere.

Et viktig hjelpemiddel er ferdig utarbeidede samtalespørsmål. Du bør kjenne til ulike tilleggsspørsmål som hjelper deg med å holde samtalen ved like. De kan bidra til mer flyt i samtalen, til å utvikle samtalen, få fram mer utdypende svar, oppklare misforståelser og trekke flere med i samtalen.

Du må ha rom for fleksibilitet og være åpen for behov som finnes i gruppen. Det kan dukke opp nye problemstillinger som dere bør ta opp. Vurder om de spørsmålene som de enkelte kommer med skal behandles med en gang, eller utsettes til en senere anledning. Dette både med tanke på hvor relevante spørsmålene er i forhold til hensikten med studiet som helhet, og målet for den enkelte samlingen. Hvis samtalen har beveget seg utenfor hensikten med det spørsmålet som opprinnelig ble stilt, er det nyttig å gi et kort sammendrag av samtalen og repetere spørsmålet.

Du skal legge til rette for et godt samarbeidsklima i gruppen, der kommunikasjonen mellom medlemmene er god. Selv om du skal lede samtalen, bør du delta i den på lik linje med de andre deltakerne. Lederen bør ikke dominere samtalen.

 

Oppsummere samtalen

Når samtalen skal avsluttes, er det viktig å gi et kort sammendrag, der det gjengis hva dere har kommet fram til på de ulike spørsmålene. Dette er en fin repetisjon som hjelper dere med å huske det dere har lært. For at lederen i gruppa ikke skal gi en feilaktig eller for ensidig oppsummering, kan det være fint å la alle i gruppa si noe om hva de har lært og fått med seg.

Tilskudd

Alle typer studie- og samtalegrupper, som f.eks. bibelgrupper, cellegrupper, husfellesskap, nabogrupper og dialoggrupper kan få tilskudd.

I 2024 er satsen 75 kr pr. studietime. Alle får minimum 1000 kr i tilskudd.

Tilskudd til kurs og sang/musikk er 120 pr. studietime, og minimum 1000 kr i tilskudd.