Av: Ingunn Marie Ruud, KPK. Kristne organisasjoner kan nå søke om ekstra tilskudd til gjennomføring av kurs og opplæring i år. På Bedehuset Karmel tok de grep for å inkludere de eldre på digitalt kurs. Forsamlingsarbeider Ivar Stensland (Foto) i Bedehuset Karmel ble positivt overrasket over hvor bra det gikk med digitalt kurs i menigheten, selv med høy spredning i alder.
Foto: Privat

Da mange kurs og andre arrangementer som vanligvis benytter seg av opplæringsmidler fra K-Stud ble avlyst i fjor grunnet korona, satt studieforbundet igjen med ubrukte midler. Disse midlene har de nå fått mulighet til å bruke for å stimulere til mer opplæring i år.
– Det er snakk om to forskjellige ordninger. Den ene går på at vi vil stimulere flere til å sette i gang med kursvirksomhet de ikke har hatt før. Vi ønsker å stimulere til nytenkning, oppstart av ny opplæringsvirksomhet og gjøre det lettere å komme i gang med korte kurs og nettkurs, forklarer daglig leder i K-Stud, Hege Irene Fossum til Kristelig Pressekontor.

Organisasjoner som søker på den første ordningen kan få 5.000 kr i tillegg til timetilskuddet i den ordinære tilskuddordningen. Opplæringen må gjennomføres i løpet av 2021, med unntak av heldigitale kurs som må gjennomføres innen 1. juli. Korona-unntaket for heldigitale kurs går nemlig ut den 1. juli, deretter må minst 50 prosent av kurstimene gjennomføres med fysiske samlinger. Søknadsfristen for denne er 26. mars.
Den andre ordningen retter seg mot større arrangører som ikke får gjennomført leirer og kurs på samme måte som før fordi man ikke kan samle mange deltakere. Her var søknadsfristen for vårsemesteret 15. februar, mens det for arrangementer til høsten er søknadsfrist 15. juni. Støtten skal gi noe kompensasjon for økte kostnader og/eller lavere ordinært kurstilskudd på grunn av færre kurstimer.
– Her er HEKTA et godt eksempel der de ikke får hatt de store konfirmantleirene på grunn av koronaen. Da kan de ekstra midlene være med å stimulere slik at de får handlekraft nok til å legge om kursvirksomheten og kunne sette i gang flere mindre kurs, sier Fossum.

Inkluderingskurs

En menighet som vil søke om ekstra midler til nye kurs er Bedehuset Karmel i Blomsterdalen nær Bergen. Da de skulle jobbe med inkludering valgte de kurset «Varmere kirkekaffe» som er utviklet av diakon Marianne Magnussen. Under pandemien er kurset digitalisert og skal hjelpe menighetene å ivareta sosiale behov selv om man ikke kan møtes som normalt.
– Vi ville ikke at det skulle være bare en stabsgreie. En kultur som presses på blir kunstig. Vi ønsker å lage en kultur i lag, som blir ekte, og gå sammen med hele menigheten i prosessen, forteller forsamlingsarbeider Ivar Stensland.
– Vi har kjent på det over en lengre periode at vi ønsker å være et mer inkluderende fellesskap. Det har lenge stått «Et inkluderende fellesskap» på hjemmesiden vår, men vi har ikke fått jobbet ordentlig med det. Vi ønsker å knytte fellesskapet tettere, både i tidsrommet elleve til halv ett, men også utenom. Kirke er jo mer enn bare gudstjenesten, sier han.

Fikk med de eldre digitalt

Siden Bedehuset Karmel er et generasjonsfellesskap var det viktig for menigheten å også få med de eldre på det digitale seminaret.
– Vi ringte rundt i forkant og fikk yngre kontaktpersoner til å hjelpe de eldre med å koble seg på. Slik fikk vi en del eldre til å møte opp på seminaret, forteller Stensland.
Han innrømmer at han var usikker på hvordan det kom til å gå før de skulle ha første bolk av kurset den 10. januar.
– Før seminaret tenkte vi at dette blir enten et reelt mageplask eller en god fortelling. Det ble en veldig positiv opplevelse. Fordi dette fungerte så bra opplevde vi også at flere eldre møtte opp da vi arrangerte digitale bønnemøter senere, forteller han.
Stensland opplever nå at heldigitale kurs fungerer bra.
– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Med den høye spredningen vi har i alder var jeg litt skeptisk i starten. Det var veldig gledelig at den skepsisen ble motbevist.

Vil hjelpe menigheter å inkludere

Marianne Magnussen har skrevet masteroppgave om hvordan menigheter tar imot nye mennesker, og har jobbet med temaet vekselvis praktisk og teoretisk i ti år. Hun har utviklet kurset «Varmere Kirkekaffe» med fire moduler, hver på to timer.
– Det er et høyt antall ensomme og isolerte for tiden. Mange er ikke en del av en mindre gruppe med jevnlig kontakt. Det trengs nye lavterskeltilbud tilpasset den nåværende situasjonen, sier hun.
Varmere Kirkekaffe har som hovedintensjon å hjelpe menighetene til å bli varig mer inkluderende og fleksible i måten de ivaretar de nye og de som ønsker mer kontakt med andre.
– Kurset er praktisk og alle voksne i menigheten inviteres til å delta. Opplegget er utviklet gjennom forskning, og fokuserer på motivasjon, mestring, innsikt og samarbeid, sier Magnussen.
Hun forteller at kurset skreddersys hver enkelt sammenheng og at det har fungert like bra i sognekirker som i andre typer menigheter.
– Svært mange fellesskap er villige til å jobbe for å bli enda bedre på sosial inkludering. Her er det et enormt potensial.

Vanskelig å være menighet

Stensland forteller at pandemien har gjort det vanskelig å være menighet.
– Det blir ingen kontinuitet. Koronasituasjonen har definitivt gjort det vanskeligere å jobbe med inkludering. Vi har prøvd ulike ting, men mye har blitt slått ned av smittevernrestriksjoner, sier han.
Forsamlingsarbeideren forteller at det i denne perioden har det vært vanskelig å holde kontakten med mange av de eldre fordi de av forståelige grunner har vært restriktive med å møte opp.
– De har vært redde og er i risikogruppen. Samtidig ser vi at hvis vi ikke har et godt nok opplegg for barnefamiliene, så er det også en høyere terskel for dem å dukke opp. Det er de eldste og de yngste som er vanskeligst å inkludere.

Sak fra KPK