Kirkeårets fortellingstekster 1
Fra advent til påsketiden
Utgiver: IKO-forlaget
Omfang: 20 samvær
Målgruppe: Studiegrupper med voksne med ulik bakgrunn
Innhold: I Den norske kirkes nye tekstbok er det for hver kirkeårsdag satt opp en fortellingstekst som kan velges som prekentekst. Disse fortellingstekstene vil egne seg godt som utgangspunktet for samtalen i studiegrupper. I boken er det for hver kirkeårsdag utarbeidet et forslag eller utgangspunkt til en preken over den oppsatte fortellingstekst. Disse bidragene vil være et godt grunnlag for samtalen i studiegruppene. Fortellingstekstene er uuttømmelige. Stadig ser vi nye nyanser i dem. Nye livssituasjoner gjør også at vi opplever og vektlegger forskjellige sider ved tekstene. Vi trenger å få disse tekstene i kroppen, slik at vi kan ta dem fram og leve i dem i hverdagens forskjellige situasjoner.
I og med at det fra 1. søndag i advent 2011 er mulighet for å velge den oppsatte fortellingstekst som prekentekst, har vi fått en unik mulighet for å arbeid med disse tekstene i forhold til å fromilde fortellingene til alle generasjoner.
Foretellingstekstene er ikke forbeholdt barn. Alle generasjoner må hjelpes inn i bibelfortellingene, uavhengig av livssituasjon og funksjonsevne. Slik at fortellingene blir en naturlig del av ballasten i livet for alle. Vi går sammen inn i fortellingene. Men vi ser og oppleve forskjellige ting i fortellingen, alt etter alder, livssituasjon og funksjonsevne.
Målsetting med denne boka er å formidle fortellingen på en slik måte at hver ny generasjon opplever fortellingen på nytt. En del av metoden er at tilhørerne ikke bare skal være tilhørere, men bli med inn i teksten for å være til stede; se den med egne øyne, oppleve den med egen kropp, selv lukte og smake, bli engasjert osv. Sammen skal vi hjelpe hverandre inn i tekstene, voksne, gamle, unge, barn som går selv og barn som bæres på arm. Vi skal se selv og oppleve nye ting. Ikke bare en gang, men igjen og igjen. Tekstene er uutømmelige. Fortellingene må gjøres levende for os, slik at de blir en del av oss.
Kirken har en lang tradisjon i å dramatisere bibelfortellingene i familiegudstjenesten. Ofte dramatiseres teksten først, så holder predikanten en preken som anvender dramaet i etterkant. Vi tror på en modell hvor dramatiseringen, tekstinnlevelsen og anvendelsen flettes sammen.
Modellen for å gjenskape teksten forener tekstdramaet og anvendelsen til et hele. Vi er i teksten hele tiden, hendelsene dramatiseres og vi ledes gjennom tekstmaterialet. Teksten trekkes inn i det gudstjenestefeirende fellesskapet, og vi trekkes inn i teksten. På samme måte som Jesus møter personene i teksten, møter han oss gjennom teksten. Samtidig som vi også møter alle personene som har roller i teksten, og identifiserer oss med dem. På denne måten ser vi at fortellingen berører våre liv. Vi trekkes inn og blir berørt, ikke bare av et budskap gitt for over 2000 år siden, men som et budskap inn i våre liv i dag. Vi går inn i bibelfortellingene slik de var når de ble til, og blir selv trukket inn i fortellingen. Slik blir fortellingene også eksempelfortellinger for våre liv.
I formidlingen av bibelfortellingen gjør vi bruk av de forskjellige formidlingsmåter og sanser, alt etter tekstens innhold, hvem som er tilhørere og hva som er tjenlig i det aktuelle kirkerom. Samtidig trekker vi de øvrige bibeltekster med tilknytningspunkter til teksten inn i tekstutleggelsen. De øvrige tekstene utfyller, forklarer, eksemplifiserer og hjelper oss til å se vår fortelling bedre.