Hva vil vi med studiegruppa?

Før man starter opp en studiegruppe bør man tenke gjennom hva man vil med studiet, hvor lenge det skal vare, hvilke læringsmål ønsker man og hvem skal det være for. Det bør også drøftes om det skal være en leder i gruppa og hvem dette eventuelt skal være. Noen velger å la gruppeledelsen gå på omgang. Vi anbefaler at dere velger en fast gruppeleder, ev. også en medleder.

 

Gruppestørrelse

Jo flere deltakere det er i en gruppe, jo flere forskjellige synspunkter, nyanser, erfaringer og kunnskaper kan komme fram ¬under samtalen. Samtidig vil det i større grupper være noen som ikke har frimodighet til å delta aktivt i samtalen. Det er lettere å bli kjent med hverandre og oppnå en åpen og trygg atmosfære i en mindre gruppe enn i en stor. Blir gruppen for liten, kan det likevel være vanskelig å få i gang en konstruktiv samtale fordi det kommer fram færre synspunkter.

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 6-8 personer. Forskning på grupper gir noe ulikt svar: noen viser at 6 er et optimalt antall, andre sier 7.

 

For å få støtte

– må opplegget deres være godkjent før dere starter
– dere må ha minst 4 kurstimer
– 4 deltaker må fullføre opplæringen (mulighet for unntak)

Om arbeidet i gruppa

Miljøet og arbeidet i en studiegruppe er i stor grad avhengig av gruppedeltakerne. Det hjelper lite med gode studieopplegg og dyktige gruppeledere dersom deltakerne svikter.

Det er deltakernes handlinger, holdninger og innstilling som til syvende og sist bestemmer hvordan arbeidet og miljøet i gruppa skal bli.

Her er noen gode råd til gruppedeltakere i grupper:
◦Møt forberedt til gruppemøtene.
◦Forsøk å være positiv, aktiv og deltakende.
◦Vær villig til å investere tid, krefter og interesse.
◦Forsøk å være en god tilhører. Lytt aktivt når andre har ordet. Ikke avbryt. Stimuler gjerne med spørsmål.
◦Ha en åpen holdning til de andre i gruppa. Tenk omsorg, fellesskap og trivelig miljø.

Avsett tid til gruppemøtene. Forsøk derfor å bruke litt tid f.eks. på første gruppesamling til å finne fram til datoer der alle kan møte.

Gruppa bør på første møte samtale om hvilken måte dere skal arbeide med stoffet på, hvorfor dere vil gjøre det slik, og hvilket utbytte dere ønsker å ha av studiet.

Dere bør også planlegge hvor mange og lange samlinger dere skal ha, hvilke temaer som skal tas opp hver gang, hvordan dette skal forberedes og gjennomføres, og hvem som skal ha ansvar for dette.

 

Hvordan skal samlingen være?

Det er viktig å tilpasse tidspunkt og hyppighet til deltakernes behov og muligheter. I følge flere undersøkelser er det mest vanlig å møtes hver 14. dag. I dagens travle samfunn kan det være vanskelig for mange å møtes fast hver uke. Gruppen bør imidlertid ikke samles sjeldnere enn hver tredje uke. Møtes man for sjeldent, er det lett å miste oversikten og miste den gode gruppedynamikken.

En studiesamtale på en time kan være for kort. Samlingene bør heller ikke vare over tre timer, for da blir det vanskeligere å holde konsentrasjonen oppe og interessen for temaet ved like. Studiegrupper møtes som regel på kveldstid, da de fleste er slitne og begynner å bli trøtte. Dette er det viktig å ta hensyn til.

Det kan være fint å ha noen faste ledd på hver samling. For å sette stemningen eller for å bli litt bedre kjent, kan det være fint å starte med en form for åpning eller lek. En åpning der man ber for møtet, synger en sang eller salme er en mulighet. Dersom samlingen varer flere timer, kan det være positivt med en pause. En markering av samlingens slutt kan også være naturlig. Da evt. med en oppsummering av dagens tema der alle deler det de har lært eller opplevd, eller en sang eller bønn.

Det er fellesskapsbyggende å samles om et måltid. Det kan være positivt å starte samlingen med å spise og prate sammen om løst og fast. Dette løser opp stemningen og kan skape enn åpen atmosfære, som gjør det lettere å komme i gang med selve gruppesamtalen. Noen velger å avslutte gruppesamtalen til et bestemt tidspunkt, og fortsette med enkel kveldsmat og sosial prat, andre har en pause med enkel servering underveis.